Finansiell ordbok for norske bedriftseiere
Det er ingen som blir arkitekt, rørlegger, frisør eller IT-konsulent fordi man ønsker å drive med regnskap. Men driver du en liten bedrift må du forholde deg til regnskap, fakturering, betalinger, skatt og en rekke finansielle begreper. For å gjøre det litt enklere for deg så har vi satt sammen en finansiell ordbok, som vi forbedrer og utvikler kontinuerlig, slik at det blir så enkelt som mulig å forstå disse begrepene.
Anleggsmidler: Bedriftens eiendeler til varig eie eller bruk. Det kan være maskiner, kontorutstyr, eiendom, bygninger og lignende.
Annuitetslån : Et lån som nedbetales med like store terminbeløp helt til lånet er nedbetalt. I begynnelsen vil da avdragsdelen være liten og rentedelen stor, og så vil avdragsdelen øke og rentedelen bli mindre etter hvert som lånet blir mindre.
Arbeidskapital: Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler (bankinnskudd, kundefordringer og varelager) og kortsiktig gjeld og er et mål på likviditeten i en bedrift. Man kan regne seg frem til arbeidskapitalen ved å summere eiendelen bedriften har som forventes å bli til penger inne ett år, som bankinnskudd (selvfølgelig), varelager som skal selges, kundefordringer (fakturaer sendt til kunder), og så trekke fra gjeld som skal betales innen ett år. Svaret du får skal helst være et positivt tall! På regnskapsspråket vil man si at arbeidskapital = omløpsmidler minus kortsiktig gjeld.
Avskrivning: En regnskapsmessig utgift som brukes til å redusere verdien av eiendeler som maskiner eller utstyr over tid.
Balanse: Balansen er en del av årsregnskapet, og viser selskapets økonomiske situasjon på et gitt tidspunkt. Den ene siden av balansen viser bedriftens eiendeler, men den andre siden viser oversikt over egenkapital og gjeld. Egenkapital og gjeld viser hvordan eiendelene er finansiert.
Bedriftslån: Et bedriftslån kalles også foretakslån eller næringslån, og er enkelt forklart et lån som går inn i bedriftens økonomi. Pengene man låner går enten direkte til å finansiere driften, eller til å gjøre investeringer som kan styrke firmaet. Det finnes både langsiktige lån med løpetid på mange år og kortsiktige lån som for eksempel kassekreditt.
Budsjett: En plan for hvordan bedriften vil bruke sine økonomiske ressurser i en bestemt periode. Her setter man opp en plan for en periode, med oversikt over alle forventede inntekter og kostnader.
Debitor: En som skylder penger.
Driftsinntekter: Dette er det bedriften din har i inntekter, før man trekker fra skatt eller utgifter eller annet. Dette kommer typisk fra salg av varer eller tjenester, men kan også være f. eks. tips i restaurantbransjen.
Driftskostnader: Bedriftens kostander, men unntatt finanskostnader, skattekostnader og eventuelt andre helt spesielle ting som ikke har med driften å gjøre.
Driftsresultat: Dette er driftsinntekter fratrukket driftskostnader, og sier mye om hvor lønnsom driften i selskapet er. Den inkluderer ikke finansielle kostnader, beskatning og investeringer.
EBIT: Et mål på bedriftens lønnsomhetsgrad når man også regner med investeringene. Forkortelsen står for earnings before interest and taxes – og betyr inntjening før renter og skatt.
EBITDA: En forkortelse for det engelske uttrykket Earnings Before Interest, Tax, depreciataon and Amortization. Det betyr egentlig bare det bedriften har tjent før man tar med renteutgifter, skatt, og eventuelle avskrivninger og nedskrivninger. På norsk kalles dette driftsresultat.
Effektiv rente: Effektiv rente er den totale prisen du betaler for lånet. Det vil si den nominelle renten pluss etableringsgebyr, termingebyrer og andre kostnader forbundet med lånet. Det er disse kostnadene som gjør at den effektive renten alltid er høyere enn den nominelle.
Egenkapital: Bedriftens samlede kapital når gjelden er trukket fra eiendelene. Det vil si at det er bedriftens egne verdier. Egenkapitalen består vanligvis av innskutt kapital (som eierne har satt inn) som også kalles aksjekapital, og opptjent egenkapital som er overskuddet i bedriften som ikke har blitt utbetalt som utbytte til eierne.
Factoring: En finansieringsmetode der bedriften selger fakturaer til en tredjepart for å frigjøre kontanter umiddelbart i stedet for å vente på betaling fra kunder. Kombineres ofte med fakturaadministrasjon.
Fakturasalg: Fakturasalg er en måte å finansiere virksomheten til en bedrift ved å selge enkeltfakturaer til en bank eller finansinstitusjon, slik at bedriften får betalt umiddelbart i stedet for å vente på betaling fra kunde.
Faste kostnader: Kostnader som ikke endrer seg med volumet av produksjon eller salg, for eksempel husleie eller forsikring.
Finansinntekter: Bedriftens eventuelle renteinntekter, men kan også være verdiendringer på aksjer om bedriften eier dette, eller utbytte dersom bedriften har eierandeler i en annen bedrift som har utbetalt utbytte.
Finanskostnader: Motsatsen til finansinntekter, og er derved f eks rentekostnader, tap på aksjer eller lignende.
Garantist: En person eller enhet som går god for betalingen av gjeld eller lån. Aprila bank benytter næringskausjon som sikkerhet for kassekreditt.
Generalforsamling: Alle bedrifter er pliktige til å avholde generalforsamling innen seks måneder etter avslutning av forrige regnskapsår. Her skal alle aksjonærer inviteres, og man skal behandle (legge frem og stemme over) og helst godkjenne årsregnskapet og årsberetningen, samt eventuelt stemme over endringer i styret eller i vedtekter. Generalforsamlingen kan også stemme over andre saker som er viktige for bedriften, særlig om de betyr en vesentlig endring for virksomheten.
Inflasjon: Betyr at priser går opp. Om inflasjonen er høyere enn lønnsveksten så får vi lavere kjøpekraft fordi vi får mindre for pengene våre.
Inntekt: Har du solgt en vare eller tjeneste så har du en inntekt. Da kan du sende en faktura, som er et annet ord for en regning, til den som har kjøpt noe fra deg.
Kassekreditt: En bank stiller et avtalt beløp til rådighet, som bedriften kan trekke på ved behov. Innvilges som oftest for ett år av gangen, og omtales ofte også som et rammelån for bedriften.
Konsumprisindeksen (KPI): Viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et utvalg av varer og tjenester. Statistisk Sentralbyrå henter inn rundt 45.000 priser fra et utvalg på rundt 900 varer og tjenester hver måned for å produsere sin KPI.
Kontantstrøm: Kontantstrøm er forskjellen mellom innbetalinger og utbetalinger for en virksomhet i en gitt regnskapsperiode. Kontantstrøm er differansen mellom virksomhetens innbetalinger og utbetalinger i en bestemt tidsperiode. Positiv kontaktstrøm vil si at det kommer mer penger inn enn det går ut av selskapet. Omtales ofte også som cashflow. Kontantstrøm kan komme fra drift, finansiering og investeringer.
Kontoplan: En liste over alle kontoene som brukes i regnskapet til å registrere inntekter, utgifter og annen økonomisk aktivitet.
Kortsiktig gjeld: Summen av gjeld som har forfall kortere enn ett år, f eks leverandørgjeld, opptrukket kassekreditt, skyldig skatt som f eks MVA og arbeidsgiveravgift.
Kreditnota: En faktura som korrigerer en tidligere faktura, vanligvis for å redusere beløpet som skyldes.
Kreditor: En som har krav på penger, varer eller lignende.
Kreditt: Kan forklares som økonomisk tillit, hvor man kan få varer eller lån uten å betale med en gang.
Langsiktig gjeld: Gjeld med varighet mer enn ett år. Dette kan for eksempel være lån som finansierer eiendom eller arbeidsmaskiner.
Likviditet: Beskriver bedriftens evne til å møte sine kortsiktige betalingsforpliktelser ved forfall. På norsk betyr det da om bedriften har penger til å betale lønn, arbeidsgiveravgift, MVA, leverandører og andre utgiftsposter når disse forfaller. Har bedriften god likviditet så finnes det penger til å betale disse forpliktelsene.
Likviditetsbudsjett: Likviditetsbudsjettet viser om bedriften har nok penger (likvide midler) til å betale utgiftene på et gitt tidspunkt i fremtiden. Det viser da hvor mye som går ut og inn av bedriftens konto i den aktuelle perioden, det vil si forskjell på forventede innbetalinger og utbetalinger. Kassekreditt kan være en fin måte å sikre at man kan håndtere perioder med presset likviditet.
Likviditetsgrad: Likviditetsgrad er et nøkkeltall som sier noe om bedriftens evne til å gjøre opp for seg. Banker ser ofte på likviditetsgrad når de vurderer lånesøknader, da dette sier mye om evne til å bære og betjene lån.
Likviditetsgrad 1: Definerer forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. For beregne likviditetsgrad 1 deler man summen av omløpsmidler på kortsiktig gjeld. En sunn bedrift har som regel en likviditetsgrad 1 over 2.
Likviditetsgrad 2: Dette vil si at man trekker fra varelageret fra likviditetsgrad 1. Dette er interessant fordi verdien av varelageret ofte kan være usikker, f.eks. fordi varer kan være ukurante eller være ute av sesong. Det anbefales at likviditetsgrad 2 er over 1.
Likviditetsgrad 3: Sier noe om kontanter og bankinnskudd bedrifter har i dag for å betjene kortsiktig gjeld. For å finne likviditetsgrad 3 deler man kontanter og bankinnskudd på summen av kortsiktig gjeld. For å sikre at man klarer å betjene forpliktelsene sine fortløpende bør denne være over 0,33.
Merverdiavgift (moms eller MVA): MVA er en skatt på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Dette er en av statens viktigste inntektskilder. Registrerte virksomheter har rett til å fradragsføre inngående MVA ved kjøp av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten. VA blir derfor i all hovedsak en beskatning av det endelige forbruket.
Nominell rente: Rentesatsen på et lån, ikke medregnet kostnader som etableringsgebyr, termingebyr, rammeprovisjon og lignende.
Omløpsmidler: Summen av bankinnskudd, kontanter, kundefordringer og varelager. Altså det bedriften har som enkelt kan benyttes til å f eks betale regninger.
OTP – Obligatorisk Tjenestepensjon: Dette er den pensjonssparingen en arbeidsgiver er pålagt å ha for sine ansatte. Minimumsbeløpet er 2% av lønn.
Rente: Dette er kostnaden man betaler for å låne penger. Det kan sees på som det man betaler for å leie penger. Når du låner penger av banken leier du disse pengene og betaler renter, og når du setter penger inn i banken leier banken disse åpengene av deg og betaler deg leie.
Serielån: Lån som nedbetales med like store avdrag i hele låneperioden. I tillegg kommer rentene som avtar etter hvert som lånet nedbetales, slik at terminbeløpene også avtar.
Styringsrente: Dette er renten norske banker får på sine innskudd i Norges Bank. Kalles også foliorente. Dette er Norges Banks viktigste virkemiddel til å påvirke rentenivået bankene tilbyr på innskudd og utlån til kunder.
Utgift: Har du kjøpt noe så har bedriften fått en utgift. Da mottar du en regning (eller faktura som det gjerne kalles i et regnskap) som du må betale.
Valuta og kronekurs: En styrking av kronen betyr at man får flere enheter utenlandsk valuta for en norsk krone, mens en svekkelse av kronen betyr at man får færre enheter av utenlandsk valuta.
Variable kostnader: Kostnader som endrer seg i takt med volumet av produksjon eller salg, for eksempel materialer eller arbeidskraft.
Åpningsbalanse: En oversikt over eiendeler, gjeld og egenkapital ved oppstarten av bedriften.
Årsresultat: Mens driftsresultatet er driftsinntekter minus driftskostnader, utgjør årsresultatet driftsresultatet minus renter og skatter. Det er altså årsresultatet eierne kan ta ut som utbytte og/eller reinvestere i bedriften.
Hvis du har lyst til å snakke med Aprila Bank om finansiering er du velkommen til å kontakte oss på salg@aprila.no eller booke en telefonsamtale med denne linken.